home *** CD-ROM | disk | FTP | other *** search
-
-
- HATE
-
- Just as pure as the bloodred sea,
- which washes along the shore,
- is the blood on my hands and horns.
- It makes me feel hate and guilt...
- Where is your God, you fools,
- who lie dead right beside the shore?
-
- - Jørn Sværen 91
-
-
- UNDER EN BLODRØD MÅNE
-
- En ugle tutet i nærheten. En lyd som føltes så naturlig i den
- stille, kjølige natteluften. Under månens likbleke lys, spredte den
- sine vinger og lot seg gli avsted. Et eneste "U-HU" lydte før
- stillheten rådte, og de to elskende kunne bare høre vindens
- hviskende kjærtegn.
- Vannet som ikke var større enn noen skritt i lengden, lå i
- en naturlig fordypning bak den falleferdige låven. Skjermet fra
- veien og jordene av en liten krattskog, lå stedet fint til like
- nedenfor en høyde. Han kunne skjønnheten i stedets beliggenhet,
- hun var mest fascinert av månens kalde speilbilde i vannet. En
- sølvhvit sirkel, bare kruset av deres bevegelser.
- Hun var helt naken i sin skjønnhet. Hun nådde ham knapt
- til skuldrene. Han stod bak henne, og med armene rundt seg
- kunne hun kjenne hans maskuløse kropp presse seg inntil
- henne. Kledd i en vid sort silkekappe og bare ridestøvlene lot
- han manndommen sin trenge mykt inn i henne bakfra. Hun
- stønnet i velvære av den monotone rytmen
- Vannet var bare knedypt. Uten å bryte rytmen, dro han den
- blanke dolken opp av støvelen. Han lot det kalde, slanke bladet
- kjærtegne henne over den ene skulderen, for å så gli videre
- nedover det ene brystet som nuppet seg av det kalde stålet. Bevegelsene var fortsatt rolige, fulgt av vannets krusninger. Hun
- stønnet igjen og strakte hendene bakover for å knyte dem sammen
- bak nakken hans. Innfiltrert i det lange sorte håret hans, lot
- hun dem følge rytmen.
- Hun kom snart. Han visste det. Han lot tankene vandre til
- boken med ritualet. De krokete bokstavene hadde gjort det klart,
- at det måtte skje samtidig. Alt så ut til å klaffe. Han tenkte på
- hvordan han hadde funnet den gamle offerdolken. Mannen som
- hadde den visste ikke hvilken verdi som lå i den. For ham så
- var den uvurdelig. Den siste essensen...
- Han lot det skje. Hun ynket seg da han økte rytmen. Han lot
- dolken gli oppover, oppover mot strupen. Hun vendte ansiktet opp
- mot månen, samtidig som det eksploderte inni henne. Han sa
- noe hun ikke skjønte, et annet språk. Han lot bladet gli på
- plass. Med en vridning av håndleddet, kuttet det skarpe bladet
- inn i den myke halsen hennes. Før de skarpe følelsene av
- orgasme hadde opphørt, flommet det varme blodet over dolken,
- hendene hans, og nedover hennes slanke kropp
- Han holdt henne oppe. I det kalde månelyset rant blodet fritt
- ned i vannet og blandet seg med det. Han lot henne gli baklengs
- ned i det blodstenkte vannet. Han ble stående til overflaten igjen
- var rolig. Med et stille smil så han med tilfredsstillelse på
- avspeilingen av månen. - Nå blodrød...
-
- - Erik Martenson
-
-