home *** CD-ROM | disk | FTP | other *** search
- Newsgroups: no.vitser
- Path: sparky!uunet!utcsri!skule.ecf!torn!spool.mu.edu!decwrl!sgi!sgigate!sgiblab!ifi.uio.no!nuug!ugle.unit.no!humpty.edb.tih.no!blazer.edb.tih.no!runem
- From: runem@edb.tih.no (Rune Melhus,o92a)
- Subject: del 10: Den norske presse
- Message-ID: <1993Jan26.145017.9111W@baron.edb.tih.no>
- Sender: runem@edb.tih.no (Rune Melhus,o92a)
- Reply-To: runem@edb.tih.no
- Posting-Front-End: Winix Conference v 92.05.15 1.20 (running under MS-Windows)
- Date: Tue, 26 Jan 1993 14:50:11 GMT
- Lines: 163
-
-
- Del 10 i serien om norske tabber i aattiaara:
-
- Den norske presse
-
- I gamle dager gikk profetene om kring i sekk og aske, i
- dag er de medlemmer av Norsk Redaktoerforening og faar
- en halv million i aaret for aa skrive daarlige ledere
- som oppfordrer til maatehold.
-
- 80-aarene har en lang rekke eksempler paa at det faktisk
- er ganske enkelt aa bli profet i egen by. Her er noen av
- de beste:
-
- Morgenavisen i Bergen brakte en loerdag en liten melding
- i ramme nederst paa foerste side: "Husk aa betale
- abonnementet, ellers stopper avisen." Redaktoeren var
- ikke en mann som for med tomme trusler. Allerede
- onsdagen etter gikk avisen inn.
-
- Like klartseenede var kanskje ikke redaktoer Leif
- Sirevaag i Sandnesposten, som den 2. mai skrev paa
- lederplass: "Sandnespostens opplag er i dag naermere
- 7800 aviser, langt over det budsjetterte. Den sterke
- veksten har i loepet av kort tid gjort avisen til et
- salgkraftig organ. Med dette som utgangspunkt, og ikk
- eminst med den positive mottakelse vi har faatt i
- lokalmiljoet, er vi overbevist om at Sandnesposten har
- livets rett."
-
- Den 3. mai gikk Sandnesposten konkurs.
-
- Stort mer klarsynt var heller ikke avisen Vestkystens
- redaktoer, Kjartan Roedland. Stavangeravisen
- Vestkysten var saa hip og postmoderne at journalistene
- ikke fikk utlevert pressekortet foer de kunne stave
- Chateau Lafite Rothchild 1958 uten aa se paa etiketten.
- Naa stemte ikke alltid det bildet som Vestkysten tegnet
- av siddisene. Ifoelge avisen gjorde de ikke stort annet
- enn aa spille roulette og baccara paa Kafe Kloever, hvis
- de ikke stroek med Porchen soerover langs jaerstrendene
- for aa finne et aapent galleri hvor de kunne lese Le
- Monde over en cappuchino eller to.
-
- Naaja, den 23. november 1987 var Kjartan Roedland klar
- til aa oppsummere Vestkystens situasjon: "Tre klare
- suksesser har Vestkysten hatt: Abonnementstilgangen,
- fulldistribusjon med til sammen 350 reklamesider paa
- fire uker, og soendagsavisen... Opplaget skal opp i
- 15.000 i loepet av ett aar. Det var maalsettingen, og
- den ser ut til aa holde."
- Fire timer etter at dette optimistiske budskap naadde
- leserne, ble Vestkysten slaatt konkurs.
-
- Roedlands medredaktoer, Arvid Weber Skjaerpe, sa senere
- til Aftenposten at en redaktoer ikke boer sitte for
- lenge i sjefsstolen. Selv satt han i to maaneder.
-
- Litt lenger satt Audun Tjomsland paa sjefsredaktoerplass
- i Sandefjordes Blad. Men da han paa lederplass skrev at
- "Norsk hvalfangst boer opphoere", var de fleste klar
- over de var vitne til en av de modigste oppsigelser i
- norsk presse. Etter aa ha blitt harpunert og grundig
- flenset av Kosmos, som eide Sandefjords blad, hoppet
- Tjomsland over bord et halvt aar senere, og ble plukket
- opp av et redningsfly fra Braathens SAFE som trengte en
- informasjonsdirektoer.
-
- I mindre kondisjonerte stroek av landet var pressen mer
- opptatt av aa dekke den rystende sosiale noed bak
- velferdsstatens fasade. Fremst i kampen sto VG, med en
- omsorg for de elendige som maatte smelte selv et
- sosionom-hjerte. I januar 1987 brukte avisen tre
- loerdagssider paa historien om en mor som ville
- prostituere seg for aa gi sine barn "et fullverdig liv",
- men som i siste liten fant ut at det var like effektivt
- (og nesten like moralsk hoeyverdig) aa staa fram i VG i
- stedet.
- Noeden som paa naere nippet drev tobarnsmoren til aa
- selge sin kropp til hoeystbydende, var fullt paa hoeyde
- med det beste i utlandet. Med 9500 kroner netto utbetalt
- i maaneden, var det saa vidt hun hadde raad til bil,
- telefon og skattefri banksparing, meldte VG. Historien
- skal, etter hvert som den ble kjent, ha medfoert en
- spontan kronerulling blant slumbarna i Manila til
- inntekt for den ulykkelige mor.
-
- Aftenpostens Lilleba Brynhildsen Loeberg ga i 1986 et
- godt eksempel paa hvilket press journalister stundom kan
- bli utsatt for:
- "Det ikke mulig aa si nei takk til en Cartier-innbydelse
- til aa se prinsen av Wales spille polo i Windsor-parken,
- heller ikke til en avslappende weekend i et herskapshus
- ved parken foer mote-maratonet begynner i Paris."
-
- Menn vil vel vaere enige med meg i at dette er noe godt
- kvinnfolktoev. Innbydelser fra Cartier til polo-spill i
- Windsor-parken sier vi da nei takk til dagstoett,
- spesielt hvis den klumsete prinsen av Wales skal delta.
-
- En annen av pressens gentlewomen, Nina Bugge Oeyen,
- forkynte i februar 1982 beundringsverdig at "mitt
- privatliv tilhoerer bare meg." Et klart og greot
- standpunkt, som bare blir oerlite svekket av at det var
- i Se og Hoer det stod.
- Senere stod hun fran i Allers og fortalte aapent om sin
- skillsmisse fra sin mann roald, deretter lot hun seg
- brette ut iver to sider i Se og Hoer sammen sin nye venn
- Thorsteing, hvorav minst fire av bildene viste paret i
- hete omfavnelser, foer hun lot seg intervjue av Norsk
- Ukeblad om sin gjenforening med Roald.
- Kanskje det hun egentlig mente aa si at hennes privatliv
- tilhoerte henne, samt alle som var villige til aa betale
- 17 kroner for aa lese om det.
-
- Saa over til Marienlyst. En riktig oppriktig vurdering
- av hva de gjoer der oppe, ga produsent Sigurd Loeland i
- 1981 til Arbeiderbladet:
- "Aa lage dagsrevyen er som aa bygge Babels taarn hver
- dag".
- En velvalgt metafor. Som kjent endte den omfattende
- entreprisen i Babel med at ingen skjoente hva som ble
- sagt.
-
- Otto Nes skal ogsaa huskes, foerst og fremst for sin
- forsokring om at serien "Nikkerne" var innenfor grensene
- for hva NRK kunne sende, et synspunkt han holdt fast paa
- helt til Bjarmar Gjerde noen timer senere sa det stikk
- motsatte.
-
- Problemet i NRK er at de saa altfor ofte legger lista
- for hoeyt. Flaks at det da finnes unntak. Som for
- eksempel fjernsyns-sportens leder, Rolf Rustad, som i
- 1984 overfor Bergens Tidende karakteriserte
- sportskommentarene i fjernsynet:
- "Generelt kan jeg si at de vi har er fullt paa hoeyde
- med kommentatorene i de landene vi finner det mest
- hensiktsmessig aa sammenlikne oss med."
- Sannsynligvis har det vaert mest hensiktsmessig for
- sportsavdelingen aa sammenlikne seg med Djibouti,
- Ekvatorial-Guinea, Abu Dhabi og Burkina Faso.
-
- Midt i oktober meldte NTB fra Moskva: "En sovjetisk
- forsker har naa paanytt observert et mystisk vesen i det
- nordlige Sibir. Den avskyelige skikkelsen var 2,5 meter
- hoey, svaert haarete og utstoette fryktelige skrik,
- melder sovjetisk TV."
- Selv om det er vondt aa maatte ta oppdagergleden bort
- fra russerne, boer man ikke vaere for sikker paa ar
- dette er en avskyelig snoemann. Den kan ha vaert Hans
- Wilhelm Steinfeld paa reportasjetur.
-
- Steinfelds lynne er ellers noe russerbe kjenner. Etter
- et av hans vanlige utbrudd, tilsvarende 4,9 paa Richters
- skala, innhentet VG foelgende kommenta fra en ansatt ved
- Sovjets ambassade i Oslo:
- "Steinfeld er absolutt alltid sint. En helt typisk
- bergenser."
-
- Det var da Steinfeld ble sluppet inn i Sovjet til sin
- andre periode som korrespondent at det gikk opp for de
- vestlige regjeringer hvor langt man var kommet med
- glasnost og perestroika.
-